1CGA-grafikk med 16 farger (ca 1980 – 1990)

På begynnelsen av 1980-tallet var grafikkortene for personlige datamaskiner enkle og hadde begrensede evner. En av de tidligste og mest innflytelsesrike grafikkstandardene i denne perioden var Color Graphics Adapter (CGA), introdusert av IBM i 1981. CGA representerte et betydelig fremskritt for hjemmebrukere og småbedrifter som ønsket å bruke datamaskiner til mer enn tekstbaserte oppgaver. Med CGA ble det mulig å vise farger og enkel grafikk på skjermen, noe som markerte begynnelsen på en ny æra for PC-grafikk.

CGA-oppløsning og fargemodus
CGA tilbød to hovedmodus: en tekstmodus og en grafikkmodus. I tekstmodus kunne skjermen vise 25 linjer med 40 eller 80 tegn per linje, avhengig av oppløsningen. Denne modusen brukte en lavoppløst, to-farget bakgrunn, men var tilstrekkelig for den tids tekstbaserte applikasjoner.

I grafikkmodus kunne CGA vise opptil 320×200 piksler. Den mest kjente grafikkmodusen tillot bruk av 4 farger samtidig, valgt fra en palett med 16 standardfarger. Disse fargene inkluderte nyanser som svart, blått, rødt, magenta, grønt og cyan, samt noen lysere varianter som lys grå og hvitt. Det var imidlertid en begrensning: de fire fargene måtte velges fra forhåndsdefinerte paletter. For eksempel var en vanlig palett svart, cyan, magenta og hvit.

CGA tilbød også en høyoppløsningsmodus på 640×200 piksler, men denne modusen kunne kun vise svart og hvitt. For brukere som ønsket mer detaljerte bilder eller tegninger, var denne modusen mer nyttig, men den mistet hele fargemuligheten.

16-fargers paletten
Selv om CGA bare kunne vise fire farger samtidig i grafikkmodus, var det mulig å velge mellom 16 farger i spesifikke tilfeller, som i tekstmodus og noen triksede grafikkinnstillinger brukt av kreative programmerere og spillutviklere. De 16 fargene ble delt inn i to nivåer av intensitet, noe som ga en viss fleksibilitet for de begrensede fargevalgene. Disse fargene er kjent i dag som et ikonisk sett fra tidlig PC-grafikk:

Bruksområder for CGA
I løpet av sin storhetstid ble CGA brukt i en rekke applikasjoner, fra enkle bedriftsverktøy til tidlige dataspill. For eksempel utnyttet populære titler som King’s Quest og Ultima grafikkmulighetene til CGA, til tross for fargebegrensningene. For mange spillutviklere på den tiden var utfordringen å lage engasjerende grafikk med svært få fargevalg, noe som førte til kreative teknikker som dithering, hvor farger ble simulert ved å sette forskjellige fargede piksler tett ved siden av hverandre.

CGA var også viktig i forretningsverdenen, der det ble brukt i grafiske presentasjoner og tidlig programvare som tillot diagrammer og grafikk i farger. Dette var en stor forbedring i forhold til tidligere monokrome skjermer, som kun kunne vise tekst og symboler.

Begrensninger og nedgang
Til tross for sine nyvinninger, ble CGA raskt ansett som utdatert da bedre grafikkteknologier ble introdusert på midten til slutten av 1980-tallet. Enhanced Graphics Adapter (EGA), introdusert av IBM i 1984, kunne vise 16 farger samtidig fra en palett på 64 farger, noe som drastisk forbedret både bildekvaliteten og antall detaljer som kunne vises. Video Graphics Array (VGA), introdusert i 1987, tillot 256 farger samtidig fra en palett på 262 144, noe som revolusjonerte PC-grafikken ytterligere.

Likevel har CGA en spesiell plass i datamaskinhistorien som en bro mellom monokrome skjermer og den mer avanserte grafikken som kom senere. Dens ikoniske 16-fargers palett og grunnleggende grafikkmuligheter er fortsatt nostalgisk for mange spill- og PC-entusiaster i dag, og CGA fortsetter å være en viktig milepæl i utviklingen av personlig datagrafikk.

Kort fortalt
CGA-grafikk representerer en tidlig æra med fargeteknologi innen datagrafikk og illustrerer den raske utviklingen av visuelle muligheter på PC-er fra 1980 til 1990. Til tross for begrensninger som lave oppløsninger og et begrenset fargevalg, markerte CGA et viktig skritt mot mer sofistikerte grafikkstandarder. Det banet vei for en eksplosjon av visuelle muligheter og et mer fargerikt og interaktivt datamiljø som vi i dag tar for gitt.